Store, salte tårer
renner nedover
de nydeligste
englekinnene
utrøstelig
da det gikk opp
for henne
og hun virkelig
forsto
at hun ikke får møte
mammaen
hver dag
når hun blir skolejente…
To uker her
og to uker der
kan virke tøft
for mammaen
sin lille engel…
♥
Fant et dikt av Jan Magus Bruheim
som traff hjertet mitt i dag
litt ekstra tror jeg…
Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?
Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att…
Må huske på det
å stoppe opp
kjenne på det som er
sette pris på det man har
I dag.
snart bærer det av sted
aner ikke hvor
men sammen med
koselige mennesker
jobbmenneskene skal ut på tur
MED PASS!
gleder meg
samtidig som
det strammer litt ekstra
i magen
tror det blir fint, jeg :-)
♥ GOD 17.MAI ØNSKER JEG ALLE VENNER OG KJENTE ♥
Fornuften roper i øret
forsøker å trenge forbi
bølgene av kaos
som skyller over kroppen
lirker, lokker
kjefter, truer
Skjelvende av kulde
innenfra
illusjonen er brutt…
Jeg skal ikke nekte
litt rart er det jo
å ha kommet så langt
på veien
Men det sies
at jeg står på dørterskelen
til de beste årene i kvinners liv
Og jeg har jo to høydepunkt
Englene – de aller beste ♥
Så entrer jeg dagen
i håp om at det venter
mange nye opplevelser
der fremme et sted
og som kan legges i
livets skattekiste…
Jeg hadde luktet lunten
skjønte at det var noe på gang
et tegn her
og et tegn der
Paranoid? Jeg?
Aldri…
Men jeg hadde rett
det var noe..!
Overraskelsesfest!
Til min ære
for mine straks 30 år.
Snille jobbfolkene
og kompisen
En flott gave
og et riktig fint minne :-)
Likevel er det fortsatt noe som skurrer
uten at jeg vet hva…
Kanskje bare følelsen av å ikke vite, helt,
bli holdt utenfor?
Uten kontroll.
Og jeg sier til meg selv
høyt
du skal ikke vite alt
og i allefall ikke om din egen
overraskelsesbursdagsfest!
to sterke viljer
en stor
og
en liten
den store kjenner seg igjen
i den lille
veldig
likevel er det så vanskelig
å forstå
å ha tålmodighet med
å akseptere
at de kjente følelsene
og fortvilelsen
ikke alltid må settes ord på
for ofte er det nok
å bare holde…
“So, if you think you know how to love me,
And you think you can stand by me,
And if you really really want me to stay,
You’ve got to lead the way…”
If you know how to love me – Smokie
Jeg observerer meg selv
utenifra
inni
og ser usikkerhet
mye
men likevel ikke
fengslet jeg har bygd
har en åpen vegg
en mulighet for å gå ut
og jeg ser meg slites
mellom å velge
friheten
eller
det begrensende kjente…
jeg synker tilbake
mens jeg lar meg fylle
av toner utenfra
og tankene inni
det tordner fra høytalerne
og det iler frysninger over kroppen
idet alt møtes i magen et sted
ønsker og håp og eventyr og illusjoner
ingenting er som det burde
men hvordan skal det være
egentlig
hjerte og tanker røres sammen
blir til en grumsete dam
av utilfredshet
som renner over
og lager mørke flekker
på veven…
Setter meg ned
med alt jeg trenger
en stor da Vinci
Søt kaffe på en sur dag
Lar summingen fra
de andre
trenge inn i bråket
og jevne det ut
Flyte på bølgen av lyd
inn i det tomme rom
Den merkelige blandingen av
irritasjon og tristhet
kues for en stund
Inn i den verden
hvor ingenting er
som likevel har alt…
jeg vet ikke hva som er verst
å bli løyet for
eller
å lyve for seg selv
begge delene er knusende
når erkjennelsen
treffer…
